Die Parzäros – La Cachaca

JHM 268
2019

Juan-Pablo González-Tobón - g
Joan Chavez - b
Luis-Javier Londoño - dr, perc

 

1. Galleguiando (1'14) / 2. Tosqué (4'47) / 3. Madera negra (5'57) / 4. Tanz der Kamele (4'32) / 5. Kama de Shrekens (4'39) / 6. El Cuarto (5'29) / 7. Tunel (5'23) / 8. Un Porrito para Noica (6'45) / 9. Q'hubo Pues (6'09) / 10. La Rebuscona (5'54) / 11. La Cachaca Galleguiando (1'07)

Die drei kolumbianischen Musiker, „Die Parzäros“ („Die Kumpel“), bringen mit ihrem Gitarristen Juan-Pablo González-Tobón auf „La Cachaca“ das Kunststück fertig, aus der Folklore ihrer Heimat eine Musik zu entwickeln, die zwar deren traditionellen Elemente erhält, zusätzlich aber auf manchmal abenteuerliche Weise mit Strukturideen des Jazz und der Improvisierten Musik angereichert ist. „Die Parzäros“ beeindrucken einerseits durch die Traditionsverbundenheit dreier musikalischer „Native-Speaker“ und überraschen darüber hinaus durch eine selten so eindrucksvoll entwickelte Öffnung des Konzepts in Richtung aktueller Formen von Jazz und Rock.

(VÖ: 16.10.2019)

  • "Die Pazäros have a unique schtick – do (actually, don’t) correct me if I’m wrong, but I’m sure there’s no other successful integrations of Colombian traditional music and raw jazz-rock out there? And successful it is. They crack, snap and drive with an endearing uncooked, organic roughness; almost ‘unthinking’, it is so instinctive, so visceral. They naturally, easily bounce off each other." (Ian Ward, UK Vibe, 12 Okt 2019)
  • "This album serves as a positive introduction to the band's Latin-based jazz-rock sound and, while the band is already noteworthy, indicates the likelihood of them reaching even higher levels in the future. [...] [T]he album's primary traits are those of solid musicianship and songwriting." (Phillip Woolever, All About Jazz, 2 Jan 2020)
  • "På denne skjæringen blander de elementer fra hjemlandets folkemusikk med jazz og rock, og da mener jeg ikke jazz og rock som man forbinder med den litt forhatte jazzrocksjangeren, men mye mer mot tøffere jazz og hardtslående rock. Og det er ingen tvil om at det er gitarist González-Tobón som er den ledende musikeren i trioen. I tillegg får vi akkurat så mye elektrisk bass-spill som det forventes i en slik sammenheng, og sjangermessig helt riktig tromme- og perkusjonsspill. [...] Når de virkelig setter i gang rockefoten, kan mye minne om for eksempel bandet Living Color med gitaristen Vernon Reid i spissen, men det varer kun i korte sekvenser, før de enten blir litt svevende i uttrykket eller glir over i den mer konvensjonelle jazzrocken. Innimellom dukker også Pat Metheny opp i bakhodet, uten at jeg kan si at gitaristen ligner, men det er noe med uttrykket og tilnærmingen som ligner. Men dyktige musikere er de, særlig gitaristen, og jeg tror må fremlegge denne utgivelsen for en av mine jazzrocknerdete venner i København, for å få en nerdeuttalelse om verket. Eller du kan sjekke de ut på videoene under. Og live tror jeg dette kan være riktig så fornøyelig." (Jan Granlie, salt-penauts.eu, 25 Okt 2019)

>> Übersetzung nötig? / Need a translation? <<
Mate Translate, DeepL

2
Tosqué
3
Madera negra
4
Tanz der Kamele
9
Q'hubo Pues